Han het Arthur men han likte det ikke og ville bli kalt John. Etternavnet hans var Bandini, men jeg ville at det skulle være Jones. Faren og moren hans var italienske, men han ville bli amerikaner. Faren hans var murer, men han ønsket å bli en pitcher for Chicago Cubs. Å ville, å ville være, det er spørsmålet, nesten et ordspill av den som plaget Hamlet så mye.
Vel, med denne rekken av løsrivelser presenterte forfatteren John Fante i sin litterære debut, Vent til våren, Bandini (1938), som han forvandlet til et alter ego gjennom fire romaner, den briljante Arturo Bandini.
Mer enn åtti år har gått og nå er det det en annen Bandini, Rigoberta –etternavnet blunker til Fante, selvfølgelig – som får oss til å danse snakker om å være, å ville være og fremfor alt om frihet. Frihet forstått ikke som om en politiker lanserer den som et lokkemiddel mens han (angivelig) surrer, men som en gest av kjærlighet Av selvkjærlighet å starte, hva ser du på, det er der det begynner.
Denne ingressen, antar jeg litt kronglete, har mye, alt å gjøre med det vi ønsker å fortelle deg i denne spesielle Kjærlighet og reise der vi har jobbet med alle utgavene av Condé Nast Traveler i verden. Derav dens mangfoldige stemning, stemningen vi ønsker å formidle – hvor god den visse polysemien av verbet «ønsker» er – og som kommer til live på omslaget vårt med Rigoberta Bandini Y Alizzz, som ikke er et par, men som bryr seg, er flere: lytter til din Soloppgang du vil forstå at kjemi ikke bare var dampen til Gainsbourg og Bardot, og etter deres spor vil du se at begge gir stemme til et samfunn friere til å si, tenke, gjøre, og også til en kulturbevegelse som har kommet klare til fjerne grunnlag og samvittighet.
1. mars i kiosker!
Forsidebildet til vår nye utgave, som utilsiktet ser ut som en potpurri av hyllester til Truffaut, Yoko og John og, kom igjen, Doris Day og Rock Hudson, viser bare ett øyeblikk, den (lykkelige) slutten på et møte som begynte å seile havet på en seilbåt. Ja, en seilbåt, vi teller den på innsiden, navngitt barfot (barbeint på engelsk), hva skal jeg si, hvor mye frihet inneholder det – å ta en oksymoron uten å mene det – å ta av seg skoene. Obligasjonene.
Og fra blonder til BH er et steg, det som betyr å ende opp med å knytte prikkene allerede på fast grunn og bestemme at disse linjene dedikert til kjærlighet, til frihet, skal illustreres med slike frie pupper (takk, Delacroix) og mest rungende frase av Å mamma, salmen som Rigoberta har lært oss at protestsangen kan danses med. Du kan smile.
Og vi har fortsatt flere: flere grunner til å reise som du vil, med hvem du vil; bryllupsreise til idylliske destinasjoner eller, hvorfor ikke, ismånen til Anabella Milbanke og Lord Byron For en liten tur. Til Tunisia, til Provence, til Puerto Rico. Som familie, som par, verken med deg eller uten deg, alene. Hei, du er fri.
I ekte Delacroix-stil.
Denne rapporten ble publisert i nummer 150 i Condé Nast Traveler Magazine (sommeren 2021). Abonner på den trykte utgaven (€18,00, årsabonnement, ved å ringe 902 53 55 57 eller fra vår nettside). April-utgaven av Condé Nast Traveler er tilgjengelig i sin digitale versjon for å nyte den på din foretrukne enhet