Lebowitz som Godzilla i NY-skalamodellen på Queens Museum.
"Fran, hvorfor bor du fortsatt i New York?" spør hele tiden forfatteren, essayisten, komikeren, profesjonell kommentator Fran Lebowitz, fordi hans satiriske kritikk av byen han har bodd i i rundt fem tiår er berømt. Som hun svarer: «Hvis du forteller meg hvor jeg skal». Hvis han visste hvor han skulle gå, ville han kanskje dra. Men hvordan kommer du forbi den siste dårlige eiendomsbeslutningen du tok: en overpriset leilighet med ekstra rom å huse? hans mer enn ti tusen bøker. I en av de morsomme kapittelavslutningene (du må se til slutten av studiepoengene), innrømmer han også hans venn, regissøren, Martin Scorsese, at de ville nok ikke la henne bo noe annet sted, at uansett hvor hun gikk ville de ende opp med å kaste henne ut.
Ti år etter deres første film sammen, Offentlig tale, og følger det formatet litt, men delt inn i syv kapitler, Fran Lebowitz og Martin Scorsese har kommet sammen igjen for å snakke om New York, sport, kultur, livet, for å ha det bra og få oss til å ha det bra. Tittelen på serien Lat som om det er en by (Lat som om dette er en by) er en også kjent setning fra forfatteren. Lat som om dette er en by når du går nedover gaten uten å se hvor du skal, når du stopper midt på fortauet for å se på mobilen. Ifølge Lebowitz er hun den eneste som ser på hvor hun skal. hjelpe det ikke har en mobiltelefon eller et nettbrett, eller til og med bære bøker når du går ut, ta t-banen eller bussen, for det eneste som fortsatt er gøy med New York, sier han, er å se på folk. Derfor, "New York er aldri kjedelig." Du må bare se, observere.
Fran Lebowitz og smilet hennes.
Lebowitz slutter ikke å se, han ser på ansiktene til de andre forbipasserende, de som irriterende nok ikke lenger unnviker andre forbipasserende, han ser på butikkvinduene, alltid i sin kamp for å finne renseriet, han ser på bakken. "Det er mange ting på bakken i New York", Han sier. Reklame, graffiti og mange minneplaketter, for eksempel de av forfattere som omgir New York Public Library på Fifth Avenue.
«Jeg er en fan av moro. Jeg liker fester».
Pretend It's a City er en detaljert oppsummering av byens problemer. Alle hun ler av. Det er slett ikke et nostalgisk blikk på New York på 70-tallet der Lebowitz landet i en alder av 18, ja, det kan ha vært morsommere, også mer skittent og farlig. Går hun glipp av noe, er det å se byen tappet med avisene som folk stadig leser og kaster. Det og opprinnelsen til disse papirene, den 24-timers aviskiosken på Columbus Circle, i dag en sykkelutleiebutikk.
Hvis det er nostalgi i serien er det fordi snakk om en by og vis en pre-pandemisk by, full av folk, av turister som Fran nok ikke savner, men en by fortsatt med mange bedrifter og hvor hun kunne gå fritt ut. Likevel har hun allerede sett så mange endringer i en by hun hater så mye som hun elsker, at ingenting overrasker henne lenger.
Scorsese og Lebowitz, to venner.
«New York var aldri spesielt pen. Det var ikke Paris eller Firenze. Det var i det minste en original by.»
Men Lebowitz ser det gode og det dårlige med New York da og nå. Nå er det en by ingen har råd til å bo i, sier han, og det var det da også. La dem fortelle henne og strengen om dårlige jobber som han lenket: drosjesjåfør, husvasker... alt for å unngå å være servitør. Fordi det å være servitør innebar at hun måtte ende opp med å ligge med sjefen for å få et nytt skift, forklarer hun, og så slår hun igjen mot verden drevet av menn. Som blant annet fotballstadioner tillegges større betydning (og betales med skatt) i stedet for operaer eller teatre. Hans sportsdiskusjon med en annen filmskapervenn, Spike Lee, Det er nok et stort øyeblikk i serien.
Lebowitz roter med den nye arkitekturen i byen. Hun elsker Grand Central Station, Chrysler ("det er den perfekte størrelsen for et hus"), men han hater all denne nye bølgen av skyskrapere på 57th Street som kopierer stilen til Gulf-statene. "Dubai kopierte New York og nå kopierer vi Dubai."
Tenk før du snakker. Les før du tenker.
Selv om dets store kritikkfokus er transportnettet. Bussen som du bare kan ta hvis du er under åtte år "når du har god tid". Og spesielt New Yorks t-bane. T-banen ville vært det første jeg ville endret hvis jeg var ordfører, men ordfører på nattskift, spesifiserer. "Dalai Lama trenger bare å ta en t-banetur for å bli en rabiat person," Han sier. Og mens, hele tiden, Marty (Scorsese) ved sin side dør av latter. "Jeg kunne høre på hva Fran tenker hele dagen," direktøren for wow for en natt – akkurat den filmen som Lebowitz gir skylden for bølgen av galne taxisjåfører som befolket New York fra da av –.
"Bøker er en måte å bli enormt rik på."
Scorsese og Lebowitz diskuterer bøker og filmer, og deler noen av titlene de har sett eller anbefalt. Og i tillegg til prat etter prat, l Serien følger Fran gjennom gatene i New York, tuller mot en gruppe crossfitters, på de menneskene som ikke flytter bort, eller på Times Square generelt... og går seg vill på favorittstedene deres: bokhandlene Argosy eller Strand, biblioteket til den femte … Det stedet hvor de selger magneter med en av deres mest kjente setninger, skrevet i 1978: "Tenk før du snakker. Les før du tenker" (Tenk før du snakker. Les før du tenker.) «En halv setning», presiserer han. Resten var en rekke anbefalinger til unge mennesker, de som fortsetter å nærme seg ham, og plager ham på gata med tvil som senere gir ham mange anekdoter. Som når de spør: "Hvilket råd vil du gi til en 20-åring som kommer til New York?" "Ta med penger".
Tenk før du snakker. Les før du tenker.