Hvis det er et bilde som representerer Japan, er det kirsebærblomstene
Japanerne er veldig stolte av å ha fire forskjellige årstider, og selv om høsten, vinteren og sommeren har sin enestående skjønnhet, hvis det er et bilde som representerer Japan , det vil si uten tvil rosa teppe som dekker parkene og fjellene hver vår.
Kirsebærtrærne, eller sakura 桜 på japansk, er ansvarlige for at hvert år, i en veldig kort periode, Japan er farget den karakteristiske rosa.
Og japanerne, som gode elskere av skjønnhet, feirer hver sesong ankomsten av disse vakre blomstene i en festival kjent som Hanami , som bokstavelig talt oversettes som "se på blomstene"
Når det å se på blomster blir en tradisjon
Men hvorfor og hvordan startet akkurat denne tradisjonen? Viktigheten av sakura går tilbake århundrer, når blomstringen av disse trærne markerte begynnelsen på våren og advarte derfor om ideell tid for å plante ris , avgjørende mat for de første innbyggerne i dette landet.
I løpet av denne tiden, kirsebærtrær ble sett på som hellige vesener og sjelene til fjellgudene ble antatt å hekke i dem.
Av denne grunn aktet bøndene disse trærne og trodde at når de rosa sakura-blomstene var i full blomst, var det da gudene dro ned til landsbyene og gjorde dem om til rismarker for å hjelpe risproduksjonen. Hanamis historie ble derfor født fra en religiøs tradisjon.
Det ville imidlertid ikke være før Nara-perioden (710-784) da denne skikken begynte å forvandle seg til festlighet uten religiøse konnotasjoner som det er i dag.
Selv om mange japanere ville ha vanskelig for å innrømme det i dag, tradisjonen antas å komme fra Kina, spesielt fra skikken fra Tang-dynastiet se på plommeblomstringen. Av denne grunn var hanami opprinnelig spesielt kjent blant de øvre klassene i samfunnet, ettersom det forholdt seg til keiserne.
Vårens fest
I løpet av heian æra (794-1192), ble sakura-blomsten et unikt symbol på det japanske landet og Hanamien endte opp med å være relatert til observasjonen av kirsebærblomstene utelukkende , på grunn av Japans forsøk på å skille seg fra resten av Asia og takket være omtalen av sakura-treet i en av de største klassikerne innen japansk litteratur, Genji Monogatari, og i haiku- og waka-diktene, mye lest på den tiden.
Det japanerne spesielt elsket med henne var dens skjønnhet og den enorme flyktigheten i dens eksistens (bare et par uker i året). Dermed var denne rosa blomsten med delikate kronblad på vei blant alle sosiale klasser som unikt symbol på Japan.
Med ankomsten av samurai klasse, det korte livet til sakura-blomstene ble enda mer kjent, og var nært beslektet med bushido, eller samuraiens måte, som blant annet snakker om sepukku eller harakiri som den edleste døden til en kriger: dø med verdighet, begå selvmord, når livet fortsatt er i all sin prakt.
Det samme gjør kirsebærtrærne, tillater det blomstene faller i et slags delikat regn av kronblader , uten å la dem råtne festet til grenene.
I parker, hager, fjell eller til og med elver
Legenden sier til og med at sakura-blomstene var hvite i begynnelsen, men de ble farget rosa når de ble blandet med blodet til alle samuraiene som begikk seppuku ved siden av disse trærne, som et forsøk på å se skjønnhet en siste gang før de dør.
I løpet av Azuchi – Momoyama-perioden (1568-1600) fikk skikken med å feire sakura-blomstringen under selve trærne berømmelse pga. festlighetene til keiser Toyotomi Hideyoshi.
Selv om det til å begynne med fortsatt var en festival reservert nesten utelukkende for aristokratiet, litt etter litt spredte det seg til alle lag i samfunnet , selv om de lavere klassene hadde en tendens til å gå til fjells for å se på kirsebærtrærne.
Med ankomsten av Edo-periode (1600-1867), deltok de lavere klassene allerede i de urbane festivalene i Hanami, takket være det faktum at Keiserne begynte å plante kirsebærtrær i de forskjellige parkene i byene størst i Japan, som i Tokyo, i Ueno Park; eller i Kyoto, ved bredden av Kamo-elven, for å oppmuntre til skikken blant de mest populære klassene.
Dette forsøket fra det japanske imperiet på å konvertere hanami i en årlig tradisjon lønte seg.
For tiden, hver ny blomstringssesong, tusenvis av japanere samles under kirsebærtrærne, i parker, hager eller fjell og nyt en piknik omgitt av sakura, mens en dusj av delikate blomster gjør alt rosa.
Mat og alkohol har lagt til feiringen
Nå med mulighet for å ta med mat og alkohol til disse feiringene har hanami blitt en autentisk fest som kan vare til langt på natt (Når solen går ned, kalles kirsebærblomster yozakura, en kombinasjon av kanji for sakura og for natt).
Noen sier at hanami mister sin eldgamle essens av kontemplasjon og respekt for blomster på grunn av den mer festlige luften som omgir den i dag, men det er ingen tvil om at det fortsatt er å nyte denne japanske skikken. en unik og spektakulær opplevelse som alle bør leve en gang i livet.
Tross alt, sammen med Mount Fuji, er sakura-trærne fortsatt et av de mest internasjonale symbolene i Japan.
Så nå vet du det, ta kurven din, lag noen smørbrød, kjøp favorittdrinken din og reserver en plass under et av disse spektakulære trærne.
Vi lover at du ikke vil angre på det og det kirsebærtrærnes skjønnhet i blomst vil det overvelde deg så mye du forestiller deg.
Og husk, sakura er nesten hellige trær i japan , så behandle dem som sovende guder dekket i en rosa kappe.
Fra Okinawa til Hokkaido, passerer gjennom Himeji, Philosopher's Walk i Kyoto eller Mount Yoshino i Nara, dette er våre viktige steder.
'Yozakura', ser på kirsebæret blomstrer når solen går ned