Manuell for å klemme Jaén
De sier at skjønnhet er innenfor. Og uttrykket kan ikke være bedre for Jaén. Langt fra rampelyset på kysten, fra motene og franchisingene som florerer i storbyene, Andalusias minste provinshovedstad har sin egen stil.
En øy midt i et hav av oliventrær dominert av ** Santa Catalina-slottet, ** satt på det "enorme gulbrune fjellet" som Alexandre Dumas beskrev da han passerte gjennom byen.
Festningen ligger i den høyeste delen av kommunen og tjente til å kontrollere en god del av Guadalquivir-dalen og tilgang til kongeriket Granada. Selv om det i dag er lett tilgjengelig takket være en vakker vei som går gjennom furuskog, var stedet nesten utilgjengelig i sin tid.
Det har alltid vært et grenseland, hvor mange kulturer har satt sine spor. så mange, det kunne gi for en serie med flere sesonger enn Game of Thrones og at den for det meste ville løpe innenfor bastionens vegger.
Dens historiske utvikling kan sees i det nederste rommet av tributttårn takket være en av disse videoene som er late å se på, men som på bare ti minutter gir de grunnleggende nøklene for å reise til fortiden.
I den lærer du hvordan, på en konstruksjonsbase av iberisk opprinnelse, karthageren Hannibal ga innhegningen sin første militære funksjon, som romerne senere skulle forsterke.
Senere var det arabernes tur, helt til plassen ble tatt av kastilianerne og til og med okkupert av Napoleons tropper på begynnelsen av 1800-tallet.
Historien til slottet Santa Catalina kan gi for en serie med flere sesonger enn Game of Thrones.
DEN BESTE UTSIKT
Omvisningen i slottet lar deg nyte opptil seks tårn, hvorav ett huser kapellet Santa Catalina, skytshelgen for hovedstaden Jaén.
Som en kuriositet kan du se fangehullene og til og med latrinene (med to hull som har et fall på 35 meter til utsiden), selv om den mest imponerende utsikten nås fra Torre de la Vela.
Og ikke bare om selve slottet, men også om byen og korset som ble beordret bygget av Fernando III som et symbol på den kristne erobringen av Jaén. Den var opprinnelig laget av tre, men vinden slo den ned så mange ganger at det på midten av 1900-tallet ble satt på plass en betong.
Stedet er dessuten det eneste på slottsbakken som lar deg se Himmelfartskatedralen, som det er lurt å komme til til fots, fordi trafikken i Jaén er forferdelig.
De har mye med det å gjøre nettverk av små og trange gater, torg og trapper som er en del av det jødiske kvarteret, et av de største i Europa.
Korset av slottet Santa Catalina, symbol på den kristne erobringen av Jaén.
BY MED LANDLIG ESSENS
Den beste måten å bli kjent med byen på er å glemme bilen og gå rundt, selv om noen bakker krever et stopp for å puste.
Det positive er at alt er nært, og også det det historiske sentrum minner om en utflukt gjennom en rolig andalusisk landsby, der lukten av lapskaus fyller gatene, livet går sakte og barn leker på gaten.
Noen gjør det på skolen ved siden av restene av middelaldermuren, andre på den nærliggende Plaza de Santa María, hvor den viktigste lokale arkitektoniske juvelen står, Himmelfartskatedralen.
Den ble bygget mellom 1500- og 1700-tallet på toppen av en gotisk kirke bygget der det pleide å være en moské og designet av arkitekten Andrés de Vandelvira, en mester i å lage katedraler.
Det spektakulære interiøret beholder, blant andre relikvier, det såkalte hellige ansiktet som ifølge tradisjonen er en av foldene på tøyet som kvinnen Veronica tørket Kristi ansikt med på vei til Golgata. Det sies faktisk at katedralen ble bygget som en kiste for å lagre denne relikvien.
Foran dens hovedfasade i barokkstil er rådhuset og også den såkalte Casa del Reloj, en vakker modernistisk bygning som for tiden er under rehabilitering.
MUDEJAR HEMMELIGHETER
Fotgjengeren Calle Maestra starter fra dette modernistiske hjørnet, hvor antikvitetsbutikker, der 60-minutters TDK-bånd allerede er en del av den vanlige katalogen, deler plass med turistkontoret og konstabel Iranzos palass: i dag er det et kommunalt bibliotek, men i tillegg , inne er det et vakkert rom i Mudejar-stil.
Noen meter lenger borte forgrener Madre de Dios-gaten seg til San Lorenzo-buen, **det eneste som står igjen av den gamle kirken San Lorenzo (1200-1300-tallet)** og hvis interiør kan besøkes på torsdager til Søndag.
Under denne konstruksjonen passerer nå bilene som sirkulerer langs den smale gaten Almendros Aguilar, hvor det også er et tilfluktsrom fra borgerkrigens dager.
Bernabé Soriano-gaten, kjent som 'La Carrera', når baksiden av katedralen.
'BADENE
Ved siden av den sjarmerende Plaza de San Juan, når veien skifter navn til Juanito El Practicante, er det verdt å snu nordover for å finne de arabiske badene i Jaén, som ser ut til å søke tilflukt i den laveste delen av Villadompardo-palasset (1500-tallet). XVII), i dag omgjort til et kultursenter.
Dens 450 kvadratmeter fordelt på fire rom (kaldt, varmt, varmt og hall) gjør disse arabiske badene til de største og best bevarte i Europa, til tross for at de er tusen år gamle. De ble bygget på 1000-tallet og reformert et århundre senere av Almohad-regjeringen.
En annen video forklarer at de hadde et langt liv: selv etter den kristne erobringen fortsatte de å bli brukt, men de falt i glemmeboken på 1400-tallet da de ble gravlagt (bokstavelig talt) til de ble gjenoppdaget og restaurert på 1900-tallet. I dag har de et lys og elektrisk belysning fra vakre stjerneklare takvinduer som skaper en fantastisk atmosfære pakket inn i stillhet.
En legende knyttet til dødsfallet i denne innhegningen til den muslimske kongen Ali sier at et av rommene utstråler positiv energi og et annet negativt, selv plutselig utlade batteriene til mobiltelefoner eller kameraer, så vær forsiktig!
LITEN MEN STOR
Den samme bygningen, med rom for utstillinger, har et fint utsiktspunkt for å observere det historiske sentrum av Jaén ovenfra. Den som ikke kan sees derfra, men som kan sees innen et par minutters gange fra de arabiske badene, er Fuente del Lagarto, like liten som den er viktig for Jáen.
Legenden rundt dette krypdyret, som forteller hvordan det slukte alle som kom til kilden der det bodde til en fange beseiret det for å få sin frihet, er en av Skatter fra Spanias immaterielle kulturarv.
Også en av konstantene i lokalhistorien, like variert som dens rolle i det opprinnelige flagget til byen eller etter å ha gitt navn til det første Jaén-ølet eller Lagarto Rock-festivalen.
Jubileumsutstilling for 75-årsjubileet for Miguel Hernández' død, på Arab Baths Cultural Center.
GASTRONOMISK MAKSIMINIMALISME
Forslagene fra Bagá-restauranten _(Calle Reja de la Capilla, 3) _, en Liten plass, lunt og intimt, med knapt plass til et par bord og fire krakker ved siden av en bred bar. Dens maksimale kapasitet er 15 personer.
Kjøkkenet er på samme plass, så du kan til enhver tid se kokketeamet som serverer 90 % av menyen foran spisestuen. En nærkamp der han overrasker med sine kreasjoner en kokk som bærer provinsen sin selv i etternavnet: Pedro Sánchez Jaén, som alle kjenner som Pedrito, akkurat slik arbeidsuniformen hans ser ut.
Etter 16 år som kjøkkensjef på Casa Antonio _(calle de Fermín Palma, 3) _, så han muligheten da han besøkte en liten bar foran Basílica Menor de San Ildefonso. "Jeg ville gjøre noe nytt og jeg nølte ikke" sier kokken.
Kjøkkenet har mye med Jaén å gjøre. Pedro Sánchez trekker fra den lokale oppskriftsboken, men undersøker også uten å sette opp barrierer.
"Vi promoterer produktene i provinsen, vi liker at de reiser lite fra opprinnelsen til bordet, men vi blir ikke gale heller," sier kokken, som ikke klarer å skjule sin lidenskap for gastronomi når han snakker om grønne bønner som en gartnervenn gir ham og som han serverer med iberisk skinkeemulsjon og speket eggeplomme.
Overraskelse etter overraskelse utvikles menyen med retter som til tross for restaurantens korte levetid allerede er klassikere i Bagá, som f.eks. Ajoblanco med kokos akkompagnert av en ananas og basilikumgranita. Videre Cogollo med østersgazpachuelo og bitter appelsinskall eller det ekstremt velsmakende røkt ålskum med kaviar og pistasjnøtter.
Hvis Jaén en dag finner sin Michelin-stjerne, vil den kanskje gjøre det langs denne veien.
Pedro Sanchez serverer 90 % av oppskriftene foran middagsgjestene.
GJENNOM DEN STORE DØREN
Gastronomien i hovedstaden Jaén har også andre stopp som hjelper deg å tenke på når du skal gå tilbake for å gjenta ruten.
En av de mest interessante er gjemt i en liten bakgate og ser ut som en irsk pub, selv om J med sin Solynieve Group of Experts lyder over høyttalerne.
Det kalles Bomborombillos _(Calle Pintor Carmelo Palomino, 12) _, et veldig jaén-ord som betyr "Skrå, på skuldrene til en annen person", ifølge ordboken til Royal Spanish Academy (RAE) .
Det er dette som inspirerer den lokale menyen, hvor det er en spesifikk seksjon for retter også kalt bomborombillos: de inkluderer to enheter og "bærer alltid ett produkt oppå et annet", som Joaquín Machuca forteller, som vennlig tar seg av kundene til virksomheten som han har drevet med sin kone i to år.
Røkt ørretbulanico fra Segura, Soaking olivenolje, Kremet boletus med EVOO og fiolsyltetøy, Sprø blodpudding med tomatsyltetøy eller Røkt sardin på avokadotartar er noen av de deilige snacksene som kan smakes i Bomborombillos.
Videre, som det er tradisjon i byen, er hver drink ledsaget av en tapa, men her kvalitet råder over kvantitet, noe som fremgår av den hjemmelagde smaken av potetstuingen eller den utmerkede russiske salaten.
Alt kan ledsages av lokale viner, som de fra Casería Los Alfarjes eller den utmerkede Entredicho, promotert av vinmakeren Pedro Olivares.
Bulanico av røkt ørret fra Segura, i Bomborombillos.
ALLTID GODE TIMER
En annen stasjon på Jaén-menyen er Mangas Verdes _(Calle Bernabé Soriano, 28) _, en atypisk gastronomisk taverna, som etternavnet hans sier. Den har en markant uformell karakter og har hvite vegger der de vakre akvarellene av Alfonso Rodríguez Márquez skiller seg ut.
Der består laget av Fran Cuadros på kjøkkenet og Emilio Martín i spisestuen har gitt frisk luft til det lokale kjøkkenet med noen reisedetaljer i tre år, som kan ledsages av opptil 45 viner tilgjengelig for drikking.
De har retter som kandiserte artisjokker med ajoblanco, spekemat og foie, stekt knoketaco eller rød karri med iberiske kinn fra Sierra de Andújar, sautert hvete og koriander dentelle.
"Vi liker å gi lokale produkter et internasjonalt utseende", forklarer Fran Cuadros, som elsker å undersøke og derfor aldri glem overraskelsene som er skjult utenfor menyen.
Videre må tradisjonen og Sol Repsol fra Casa Antonio, risrettene til DiXtinto _(Calle Rioja, 1) _ og det gode arbeidet til Aceituno-familien på La Vestida _(Ronda Sur s/n) _ være en del av besøkene must-see gastronomiske attraksjoner i Jaén, som noen av de mest tradisjonelle barene som Taberna Gorrión (Calle Arco del Consuelo, 7) eller La Manchega _(Calle de Bernardo López, 8) _.
Vi bør heller ikke la sjansen gå fra oss til å bli kjent med Horno de Salvador _(Carretera Castillo de Santa Catalina, S/N) _ ved siden av slottet og hvor kveldene i de varme somrene er en fryd.
Fran Cuadros plater noen kandiserte artisjokker med ajoblanco, spekemat og foie gras.
ALTERNATIVE DESSERTER
Berry Taller de Dulces er et rom som ser ut til å være hentet fra Barcelona-området i Gracia eller fra det moderne hjertet av Malasaña, men det ligger i et boligområde i Jaén, praktisk talt der byen begynner å smelte sammen med olivenlunder .
Alt er håndlaget: bordene, møblene og selvfølgelig deigen som det lages utallige delikatesser med.
De ansvarlige er Curro Castro og Cati García, utdannet ved hotellskolen Espai Sucre. Han har jobbet på kjøkkenene til L'angle og ABAC og hun i den gamle Kursaal-restauranten, samt forskjellige kjøkken i Barcelona og hennes opprinnelige meksikanske Guadalajara.
"Vi ønsket å bringe all den opplevelsen til Jaén," sier Castro, hvis butikk allerede er referansen innen konditori i hele byen til tross for at de åpnet dørene for bare to år siden. "Mottakelsen er spektakulær," påpeker han stolt.
Ekstra virgin olivenolje, ferskt smør, naturlig fruktkjøtt, sesongens frukt og så lite sukker som mulig er noen av de sunne ingrediensene i en signaturbakst der det er femten originale forslag fra Mexico, USA, England eller Tyskland som Berry Taller-teamet alltid legger til "et personlig preg".
Dermed sameksisterer blåbærblondien, sitronpaien, et luftig spisskummenbrød, litt Oreos XXL eller ostekaken og dulce de leche med fritter og arme riddere, samt spesiallagde kaker som kan tilpasses etter smak.
Håndverkskaker på Berry Taller de Dulces.
Et søtt poeng og fulgt som kan kulminere i Parador de Jaén. Festet til slottet Santa Catalina, sier legenden at to spøkelser vandrer: den til en tidligere fange som i dag fortrenger klientene under ettermåltid og den til en ung kvinne som døde av kjærlighetssorg for noen århundrer siden og som i 1984 insisterende ringte rom nummer 22 en natt. Stedet er perfekt for drømmer om Jaén men... Tør du?
Nyt de arabiske badene i Jaén i ditt eget tempo.