En 'Rinconcico' fra Almeria.
Du åpner Instagram – det store vinduet til verden, som er innelukket bak en skjerm – og bildet av en sti omgitt av ørkenvegetasjon dukker opp foran deg. Over det får ordet "røtter" deg til å tenke på dine egne. Forfatteren er fotografen Javier Lozano som, uten å ha til hensikt å gjøre det, brakte mange brukere av dette sosiale nettverket nærmere de landskapene vi ikke kunne få tilgang til, under innesperringen vi opplevde i 2020. "For alle dere som lever disse øyeblikkene langt fra røttene deres", vises i bildeteksten.
I løpet av de månedene vi var innesperret og i hvilke øynene og fantasien nådde mer ønskede og fjerne steder, gjennom skjermene, som tittet ut av vinduer, balkonger og terrasser, var det mange som dro filer for å flykte fra virkeligheten som satte oss i hjørnet. Javier Lozano tok det et skritt videre og endte opp med å gjøre denne rømningsveien om til et fotografisk prosjekt dypt forankret i landet hans og dets landskap og språklige særegenheter.
På dette bildet stemplet fotografen ordet 'røtter'.
OPPRINNELSEN
«Alt starter i mars. De begrenser oss og jeg, en fri fugl, vant til å jobbe på gaten, nyter den utrolige naturen som tilbys av vårt elskede land, Almería, Jeg henvender meg til bildearkivet mitt for på en eller annen måte å lette den lengselen. Vi kunne ikke gå ut. Bare det å gå på supermarkedet var allerede en utfordring, så bildene mine var den eneste måten jeg måtte gå tilbake til alle disse stedene som i et bestemt øyeblikk vekket en slags følelser eller følelse. De fikk meg til å flytte fra lenestolen i huset mitt» Javier forteller.
Og fortsetter: "Hvis det er et bilde som ga meg en realitetssjekk i fengsel, er det det jeg kalte 'Raticos', siden jeg med henne skjønte at jeg ikke bare lengtet etter steder, jeg begynte også å savne folk. På bildet leker jeg med en venns sønn på stranden, på en gitt dag, men på den tiden var det noe utenkelig, verken å røre eller se hverandre. Vi var isolert og led av en global pandemi.»
Fotografen Javier Lozano.
LANDSKAP SOM TALER VAKKERT
I sin Dictionary of Almerian-tale, forfatteren og pedagogen Alfredo Leyva samler en samling av ord, stemmer og vanlige populære ordtak, hvor han henspiller på «den måten å navngi og si ting på som er vår, å gi ordet musikalitet».
Et av de mange konseptene den samler er 'regomello', som han beskriver som følger: «harme, rastløshet, dårlig samvittighet. Følelse av anger for å ha gjort eller ikke gjort noe. En av disse vilkårene for sterke røtter for folket i Almeria, det lukter nesten esparto, og at det noen ganger er vanskelig å forklare for de som lever fra 'Despeñaperros pa'rriba'.
For sin del, Det som gir Javier Lozano 'regomello' er å se seg selv nyte en søndag på Playazo de Rodalquilar, mens det er mange av oss som teller dagene for å kunne suge i vannet. Lozanos fotografier trekker en veldig vakker aksent, godt administrert
Javier, i hvert hjørne her og der, finner en historie i full farge å snakke med oss i Almeria med. De er hans "Rinconcicos", steder å gå for å komme over rolige scener, hvor det ser ut til at tiden ikke presser på og hvor man kan føle seg komfortabel, eller "a gustico", som de sier i disse delene.
Cabo de Gata, av Javier Lozano.
DIMINUTIV OG MONTERING
Alfredo Leyva forklarer det allerede: "Befolkningen i Almeria bruker suffikset 'ico' for sine diminutiver, arvet fra de aragonske nybyggerne, til skade for 'ito'en (bonico, carrocico, chavalico)». Av denne grunn går ikke Javier, med sin iver etter å forveksle revy tale med det rent telluriske, ikke slike autoktone kreasjoner som 'follaícovivo', et av disse uttrykkene som er en del av den verdslige skravlingen til folket i Almeria og som dannes ved forsamling, etter overtrengende ord som må gå sammen. La leseren ikke tro at dette ordet betyr det det ikke er, det her snakker vi om "noe eller noen som har det veldig travelt eller går veldig fort". Derfor er det som menes "arrangert", å kommunisere mer på mindre plass. At det allerede er kjent at tiden går 'follaícovivo'.
Tilbake til det som teller Leyva nevner i sin bok særegenhetene ved Almeria-talen, hentyder til det faktum at «maurernes tvungne sameksistens sammen med nybyggerne fra Castilla, Aragon, Murcia og Valencia, bidro til berike vokabularet og idiomene til Almería, utvikler seg annerledes enn resten av de tidligere erobrede områdene».
Grunnen til at mange av ordene som både forfatteren og fotografen samler i sine respektive samlinger de er ikke utelukkende fra Almería, men er vanlige i andre deler av den andalusiske eller levantinske geografien . Dette er tilfellet med 'leja', synonymt med hylle, avsats eller hylle, eller "hver av plankene på en hylle", som er en av disse substantiv som brukes i en viss del av det østligste Andalusia og også i de levantinske landene, men at de ikke vil gjenkjenne platå inni. Det er på den annen side merkelig at det på katalansk er et lignende ord som refererer til nøyaktig det samme: 'lleixa'.
Alle vil gjerne ta med utstyret sitt til strendene i Almería.
EN UTSTILLING APAÑÁ
Lozanos prosjekt, langt fra det som opprinnelig var planlagt, tar ham ned på uventede stier. «Det jeg aldri forestilte meg, er at noe jeg startet for ren underholdning skulle få den mottakelsen det hadde og har. Mens jeg lastet opp bilder, skrev mange mennesker til meg og oppfordret meg til å dele bilder fra steder jeg ikke hadde publisert ennå, de ga meg ideer om ord, inkludert takk, for at jeg viste ham deler av landet hans eller rett og slett for å hjelpe dem å gjenoppleve følelsen av å komme tilbake. Det var da jeg begynte å innse at dette spillet ikke lenger bare var mitt, og at på en eller annen måte, inviterte andre til å starte sin egen reise , gjennom deres minner, ønsker og fantasi. Jeg dro for å oppleve en annen følelse, den av lykke, å se alt som våknet i andre» sier fotografen.
En opplevelse som også gir deg muligheten til flytte hans 'Rinconcicos' – som han har kalt arbeidet sitt – til fysiske rom, som tilfellet er med Joseba Añorga Tavern – alltid sterkt anbefalt for de som ønsker å nyte noen gode pintxos i tapas-riket – hvor du for øyeblikket kan se en midlertidig utstilling av hans arbeider.
'Leja' er et av de substantivene som brukes i en viss del av det østlige Andalusia.
"Litt etter litt prøver vi å komme tilbake til normaliteten, å sosialisere uten frykt og å koble til igjen som før, av denne grunn, bildene som ble mest likt under de vanskeligste øyeblikkene av pandemien vil bli stilt ut på forskjellige restauranter, fritidsrom, steder hvor de bidrar til å holde de gode stemningene flytende. Nå som, litt etter litt, kan vi gå ut, disse stedene krever vår tilstedeværelse, og hvis de hjelper litt til å tjene som et krav, Jeg er mer enn fornøyd med det”, kommenterer han dette steget fra digitalt til fysisk. I tillegg, dette nye eventyret og etter den høye etterspørselen, inkluderer åpning av en nettbutikk, slik at hvem som helst kan ha sin egen 'Rinconcico' hjemme.